Del 1 av 4
Skulle man bygge sykehus i Kristiania i tiden etter 1910 fantes to arkitekter som hadde bred erfaring på området, og nøt stor anerkjennelse for sitt arbeid. Den ene var Ingvar Hjorth, som siden åttiårene blant annet hadde tegnet Torshov institutt og bygninger ved Oslo Hospital, Ullevål Sykehus og Emma Hjorths hjem. Den andre var Victor Nordan, samtidens store hospitalsarkitekt, som tegnet en rekke bygninger ved den store utbyggingen på Ullevål sykehus og sto for utformingen av Diakonhjemmet, et sted doktor Einar Lindboe hadde et nært forhold til. Hjorth og Nordan hadde sammen gitt form til Rikshospitalets nye kvinneklinikk (1911-15), og ville begge vært gode valg. Men Lindboe foretrakk Nordan, kanskje fordi han kjente denne mannens bragder best.
Victor Nordan ble født i Kristiania 13. mai 1862 som sønn av den innvandrede danske arkitekt Jacob Wilhelm Nordan (1824-
92) og hustruen Henriette Dorthea Henius (1826-1903). J. W. Nordan kom til Kristiana som murerlærling i 1840-årene, og ble med tiden blant Norges fremste arkitekter. Han var blant landets mest produktive kirkearkitekter, med nærmere hundre på samvittigheten, og i tillegg til å tegne en mengde skoler og private bygninger, ga han i 1870-årene sammen med arkitekt Heinrich Schirmer form til det første Rikshospitalet i Pilestredet. Victor vokste altså opp som sønn av en sykehusarkitekt, i en romslig bygård faren hadde fått oppført for egen regning i Øvre Vollgate 1.
Victor Nordan var i perioden 1881-85 assistent ved farens arkitektkontor. Han studerte deretter ved South Kensington Museum (Victoria and Albert museum) i 1884-85, og var samtidig assistent ved et arkitektkontor i London. I årene 1886-87 var Nordan elev ved Königlich Technische Hochshule i Berlin.
Del 2 av 4
Ved tilbakekomsten til Kristiania i 1887 ble Victor Nordan kompanjong med sin far, og frem til farens død i 1892 utførte de to flere arbeider sammen, trolig med solide bidrag fra yngstemann. Deres mest kjente arbeider sammen er Uranienborgveien 2 (1887) og Den tekniske skole i Cort Adelers gate 30 (1889- 90). Begge disse er utført i nyrenessanse. Dessuten samarbeidet de om utvidelsen av Møllergaten skole (1891-93).
Fra 1892 drev Victor Nordan arkitektkontoret alene, og av den første tidens utførte arbeider kan nevnes leiegården i Inkognitogaten 17 (1893), Molstadgården, Kongens gate 22 (1893) den storslagne utvidelsen av Skøyen hovedgård (1894-95), og en lignende oppgradering ved herregården på Stubljan, der den store søylefronten som ble tilføyet i 1897-98 var Nordans verk.
I 1894 påbegynte Nordan den yngre sitt virke som sykehusarkitekt, og innenfor dette feltet fikk han svært stor betydning. Hans første var Diakonissehusets bygninger i Lovisenberggaten 15-17, som er utført i en tung, monumental stil, med et uttrykk preget av det nyromanske. I årene 1897-1926 sto han bak svært mange av bygningene ved Ullevål sykehus, og det er han som har gitt sykehuset dets karakteristiske gatefasader og tårn. Stiluttrykket her er for det meste en enkel, barokkpreget jugendstil, hvor bruk av polykrom tegl utgjør mye av de sparsomme, ornamentale virkemidlene. Da Lindboe skulle oppføre sin klinikk, arbeidet Nordan samtidig med den nye bygningen for sykehusets kvinnelige betjening, en langt mer monumental affære enn Lindboes stillfarne sykehusbygning.
Del 3 av 4
Nordans bygninger på Ullevål omfatter følgende: kirurgisk avdeling (1897), likhus (1897), vaskeribygning (1900), sykehus (1900), hudavdeling for menn (1900), hudavdeling for kvinner (1900), kjøkkenbygning (1900), kjelehus (1900), epidemiavdeling (1912), medisinsk avdeling (1912), paviljong L (1913), mottagelsespaviljong (1913), betjeningsbolig (1915), sykehus for nervøse/sinnslidende (1917), administrasjonsbygning (1919) og bygning for urolige (1921).
Anno 1899 tegnet Nordan Dr. Dedichens private sinnssykeasyl på Trosterud i Østre Aker. Året etter tegnet han Diakonhjemmets nye sykehus på Steinerud i Aker, og deretter utformet han det store Dikemark i Asker (1905, utvidet i 1920-årene), Haukeland i Bergen (1907-11), Larvik sykehus (1908-09), Stensby sykehus, Eidsvoll (ca. 1920), Haugesund sykehus (ca. 1920), Hedmark fylkessykehus, Elverum (ca. 1920) og Rogaland fylkessykehus i Stavanger (1920-27). Dessuten tegnet han flere bygninger ved Aker sykehus i periodene 1910-14 (trinn II), 1919- 25 (kirurgisk avdeling og kjelehus). Victor Nordan beveget seg bort fra jugendstilens uttrykk, og de senere sykehusbygningene berører nyklassisisme og barokkpregede uttrykk, det sistnevnte eksemplifisert i Josefines gate 30.
Av øvrige bygg tegnet Nordan blant annet to bygninger for Norges Bank (Hamar, 1901 – nyrenessanse og Fredrikstad, 1914- 16 – jugendstil). Privat var han også opptatt av bankvesenet. Han møtte flere ganger i generalforsamlingene i Aktieselskabet Den Norske Industri- og Vexelbank. Dessuten var han medlem av Kristiania bys formannskap i 1899-1901, og satt i bystyret til 1907.
Dessuten tegnet Nordan følgende kirkebygninger: Grymyr, Gran (1899, enkel nygotikk i tre, brant 1999), Heskestad, Dalane (1904, sammensatt senhistorisme i tre), Evenstad,
Del 4 av 4
Stor-Elvdal (1904, nasjonalromantisk tømmerstil), Bjordal, Sogn (1906, gotikkpreget senhistorisme i tre), Plassen, Trysil (1907, nasjonalromantisk tømmerstil), Holøydal, Tolga (1908, nasjonalromantisk tømmerstil), Kroken, Drangedal (1910, nasjonalromantisk tømmerstil), Hæstad, Dønna (1913, enkel senhistorisme i tre), Lykling, Moster (1916, forenklet nasjonalromantisk tømmerstil). Sammen med den dyktige arkitekten Thorvald Astrup tegnet han den monumentale Tyssedal kraftstasjon (1918, nordisk nybarokk med romansk preg).
Victor Nordan ble gift i Spydeberg i 1897 med Emilie Marie Kjos-Hansen (1875-1933). Sammen hadde de flere barn, og mest kjent er sønnen Per Nordan (1900-84), som også ble arkitekt. Per ble kompanjong med faren Victor i 1926, og overtok firmaet ved farens død i 1933. Sammen tegnet de Martina Hansens hospital i Bærum (1931-36), som ble fullført etter farens død.
Victor Nordan døde i Vestre Aker den 8. mai 1933, og ble bisatt fra Vestre krematorium, som da kaltes Det gamle krematorium. Fra 1890-årene til sin død hadde han arbeidet for utviklingen av sykehusene i og rundt Oslo.
